Vi reiser. Og har alltid gjort det. Av lyst og av nød. Av nysgjerrighet og eventyrlyst. Fordi vi vil, eller fordi vi må. Noen ganger reiser vi aldri tilbake. Bjørn Enes samler på fortellinger om reiser. Vi fikk høre noen av disse beretningene.
Utvandrerjubileet 2025
Vi feirer et aldri så lite jubileum her til lands i år. For 200 år siden la seilskuta “Restauration” fra kai i Stavanger, med 52 norske emigranter om bord. De reiste med et håp om et bedre liv, her hjemme var det smalhans og sult. Nøden traff innbygdene først, her langs sørlandskysten kom uårene senere. Det måtte et krakk til.
Prosjekt “Migrasjonsminne”
Bjørn (han er en sånn fyr du blir på fornavn med i det øyeblikk han sier “hei”) er tilknyttet organisasjonen Memoar. De driver prosjektet “Migrasjonsminne” - en nasjonal minneinnsamling om utvandring og innvandring i Norge gjennom de siste 200 år. Her samler de bokstavelig talt på minner, helst muntlige. Fortellinger blir samlet inn, dokumentert og bevart for ettertiden. Denne uka gjestet han Arendal. I forkant av sitt foredrag intervjuet han ni personer som enten hadde vandret ut for en kortere eller lengre periode, eller de hadde vandret inn og blitt bofaste her i regionen.
Så dette var altså kjernen i foredraget: Beretninger om levd liv ble flettet sammen med Historiens lange linjer. For det hele henger naturligvis sammen. Vi reiser ikke i et vaakum, separert fra den verden som omgir oss. Global politikk og lokale samfunnsforhold legger premissene for vår vilje og evne til å legge ut på vandring, enten det er for en kortere tidsperiode, eller det er på permanent basis.
Minnefortellinger
Samtalene, og dermed også foredraget - var strukturert omkring enkelte emner. Disse ble fellesnevnere i alle intervjuene. Hva kan fortelles om gamlelandet, det man forlot? Hvordan var reisen? Hvordan ble man tatt imot i det nye landet? Kom man tilbake? Hvordan har en eventuell etterslekt slått rot i en verden som var ny i eldre slektsledd?
Jeg tror flere enn meg fikk en sterk påminnelse om noe viktig denne kvelden. Om hvordan det er å være fremmed på et nytt sted, når alt er nytt og ukjent. Om tvil og pågangsmot, vilje og utholdenhet.
Så takk til Bjørn for hans rause engasjement, hans kunnskaper og formidlingsevne. Og ikke minst takk til Harald Thygesen, Harald Solfjeld, Elaheh Rasouli, Palmyra Laurena, Maren Woie, Meral Boy, Egil Berner Knudsen, Nils Brekka og Helge Fossli som delte sine minner med oss andre.
