Festiviteten på Arendal gamle rådhus var fylt til siste sete da professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Jens Johan Hyvik, holdt et engasjerende foredrag med tema "borgerskapet i Arendal".
Hans innfallsvinkel til å belyse temaet var knyttet til tre spørsmål:
- I hvilken grad har borgerskapet preget Arendal som by?
- Hvordan var borgerskapets relasjoner til andre samfunnsgrupper?
- Skilte Arendal seg fra andre byer?
Arendal by hadde få embedsmenn i forhold til andre byer. I 1789 var det kun 8 personer i kongens tjeneste. Med unntak av byfogden var de fleste knyttet til tollvesenet. Det var også ganske vanlig at embedsmenn var tett knyttet til borgerskapet gjennom giftemål og tilhørende slektskap.
Borgerskapet hadde posisjoner og tillitsverv, mange hadde tilgang til mye kapital, noen av dem var store eiendomsbesittere. Både kulturelt, sosialt og økonomisk representerte disse en elite som har satt sitt preg på byen gjennom historien.
Etter krakket ble bildet mer nyansert. Sammenslåingen med Barbu i 1902 innebar at andre sosiale lag enn borgerskapet fikk innflytelse i politikk og samfunnsliv. I nyere historie ble dette trekket ytterligere forsterket i 1992, da Arendal ble sentrum i en ny storkommune.
Det ble også plass til en liten kuriositet som nok pirrer nysgjerrigheten til historielagets medlemmer: Portrettgalleriet på Arendal gamle rådhus har malerier av byens ordførere. Men Arbeiderpartiets første ordfører i Arendal, Ola Solberg (1946-47), mangler. Er det kun en tilfeldighet?
Som alltid er det sammensatte svar på spørsmål som skal belyse tidstypiske trekk og linjer i en utvikling. Men, som en tilhører bemerket under diskusjonen som fulgte etter foredraget: i Arendal kaller vi folketoget fremdeles "Borgertoget" på 17. mai!
Arrangementet var en del av jubileumsprogrammet til "Arendal 300 år".