Hvordan få en arendalitt i godt humør? For eksempel slik: Fremfør en lun nidvise om Kristiansand i festsalen på Arendal gamle rådhus. Fyll så på med med engasjerende historiefortelling og en kaffetår med litt attåt, og du har oppskriften på en vellykket kveld!
Idretten i Arendal og omegn har en stolt og spennende historie å vise til. Fra etableringen av Arendal Turnforening og fram til dagens ØIF Arendal har vi latt oss begeistre av imponerende prestasjoner og tapper innsats. Men idrett foregår ikke bare på baner og i bakker. Idrett er også politikk og samfunnsutvikling. Førsteamanuensis fra UiA, Nils Martinius Justvik, besøkte Arendal historielag i midten av oktober. Han trakk opp tre spenningsfelt som har påvirket idrettens utvikling i Arendalsområdet:
- Forholdet mellom Arendal og Kristiansand
- Vekkelseskristendommen fra 1870-årene og fremover
- Klassekampen
En østerriker med en lidenskap
Justvik viet østerrikeren og lutheraneren Joseph Stockinger spesiell oppmerksomhet. Han stiftet Christiania Turnforening i 1855, flyttet så til Arendal, og stiftet Arendal Turnforening på selveste 17. mai i 1857. Og her ble forble han formann i hele 40 år! Arkivet etter turnforeningen ble for en tid tilbake avlevert til Kuben, og kommer inn på UNESCOs dokumentararkiv-liste.
Stockinger så på turn som alle idretters mor. Men det viktigste var ikke nødvendigvis å vinne. Det var å gjøre sitt beste. Idretten hadde et sosialt aspekt; deltakerne lærte sosiale samfunnsnormer, og bygde samtidig karakter, viljekraft og utholdenhet sammen med andre. Deltakelse i idrett hadde også en samfunnsbyggende funksjon. Demokratisk utvikling var for Stockinger knyttet sammen med idrett.
I tur og orden ble det etablert turnforeninger på Næs verk, i Tvedestrand og i Grimstad. Stockinger ledet selv treningene i Grimstad i en periode. Han gikk da fra Arendal til Grimstad, holdt trening, og gikk så hjem igjen; et engasjement som er vanskelig å fatte for oss i bilalderen!
Kvinnene kom med i turnforeningene på 1890-tallet. Agdesiden turnkrets ble landets første i sitt slag.
Klassekamp og sørlandsk rivalisering
Idretten i Arendal speilet samfunnslag og klassekamp. Det var ikke likegyldig hvilket idrettslag du meldte deg inn i eller heiet på. Hadde du dine røtter arbeiderklassen, eller i borgerskapet? Herkomst og sosial tilhørighet betydde mye for den enkeltes valg, også innen idretten.
I 1870-årene stagnerte folketallet i Aust-Agder. Kristiansand hadde både lærerskole og underoffiserskole, og bondesønner fra aust dro vestover og knyttet seg til idrettsmiljøene der. I følge Justvik hadde idretten en annen karakter i Vest-Agder enn hos oss. Den kunne rett og slett sees på som litt uheldig for ungdommen. Og tradisjonen tro - helt fra 1641 og deromkring - har Arendal og Kristiansand knuffet litt, når anledningen har bydd seg fram.
Tusen takk til Nils Martin Justvik for at han tok turen til Arendal rådhus denne kvelden! Når det å lære noe nytt også er underholdning er det en fryd å få sitte i salen!
NB! Justvik har skrevet to bøker om temaet idrett i Agder: "Idrett i sør" og "Fra hav til hei. En fortelling om idrett i Aust-Agder". Disse kan fremdeles kjøpes for eksempel ved å ta kontakt med forfatteren.
