Ettermiddagssola smilte til over 75 personer som var møtt opp for å være med på historielagets vandring på Tyholmen. Turen gikk over forlengst gjenfylte kanaler, via trange smug og bratte bakker. Byen vår byr på en fantastisk historie, og vi har heldigvis mange som har kunnskaper til å fortelle den.
Om navn og folkemunne
Vi møttes foran det gamle posthuset på Kanalplassen. Eller rettere sagt, foran Kulturkammeret. Kveldens vert, Ellen Ledaal Gjertsen, startet turen med å fortelle om Trefoldighetskirken, der den kneiser stolt over byen vår. 87 meter over bakken, ifølge de fleste kilder.
Derfra gikk turen til det gamle politikammeret, et av byens eldste hus. Og her startet en liten dialog, la oss kalle det en underfundighet uten fasit: Hva kaller en gamle bygg, sånn på folkemunne? Det gamle politikammeret har for eksempel ikke vært politistasjon siden 1941. Navnet gir fremdeles mening for voksenfolket, men for den yngre garde vil kanskje "Mør" være en mer treffsikker betegnelse? Blant publikum kom det opp et forslag om å gjenbruke navnet "Leths hus", etter en av husets beboere fra tidlig 1800-tall. Noen nevnte også Foss` hus, riktig det også.
Underveis skulle det vise seg at mange hus og bygninger på Tyholmen har hatt flere beskrivende navn opp gjennom tidene, alt etter hvilke beboere og institusjoner som har holdt til der.
Jaktekaia og Teaterplassen
Neste stopp var Jaktekaia, som er et formelt vedtatt navn. Karl Ragnar Gjertsen overtok mikrofonen. Vi samlet oss ved den gamle toldboden. Som ikke har vært toldbod siden 1932, men som i en alder av 344 år er en av våre aller eldste og kjæreste bygninger. Smalsundet skilte dette og "1711-bygget" fra resten av Tyholmen. Sundet ble fylt igjen helt på begynnelsen av 1900-tallet.
"Det Lindvedske hus" er en kuriositet på Tyholmen. Det er nemlig blitt flyttet på. Tidligere sto det rett sør for Trefoldighetskirken. Men City-bygget krevde sin plass i den nye tid. Heldigvis for oss alle ble "det Lindvedske" pietetsfullt pakket ned, og satt opp igjen på sin nåværende plassering.
Hilde Austarheim tok oss videre til Teaterplassen. Navnet gir ikke mening for noen, hvis en ikke vet at byens teaterbygg en gang sto nettopp her. Den gang i vannkanten. Huset led en trist skjebne, og endte sine dager som potetkjeller. Det ble revet i 1954. Kopihusene "det gamle sykehuset" og "det hvite hus på Sanden" står også her, sammen med noen av byens eldste bevarte bygninger.
Kallevigs palé og Mannen på Tåga
En vandring på Tyholmen inneholder alltid en stopp på trappa til "Kallevigs palé". Eller det gamle rådhuset, som er det naturlige navnet å benytte i dag. Derfra gikk vi noen korte steg fram til det "Aalholmske hus", navngitt etter byggherren fra 1739: Niels Aalholm, han med potetene på Hove Gård, du vet.
Her kunne Hilde Austarheim fortelle en morsom historie om "mannen på Tåga" - figuren som er plassert på toppen av taket. Når kong Kristian 6. avla Arendal et besøk i 1733 ble det - som skikken var - laget en æresportal for kongen. Det er fra denne æresportalen at figuren har sitt opphav. Det er ingen ringere enn krigsguden Mars som skuer utover byfjorden. Eller rettere sagt, en kopi av den nevnte gud. Originalen befinner seg trygt forvart på Kuben.
Sløyden og Arresthuset
Turen gikk så gjennom trange smug opp til toppen av Tyholmen, til gamle "Sløyden". Knapt noen vet lenger at bygningen har vært en læreanstalt for snekkerfag og annet håndverk, fra middelskolen (gymnaset) sto ferdig i 1881. Bygget var opprinnelig kjent som "Arendal bibliotek og museum" fra det ble oppført i 1840. Ved Sløyden finner vi nå bautaen til Alexander Møller, eidsvoldmann og medgrunnlegger av biblioteket / museet.
Siste stopp på den fem kvarter lange vandringen var Arresthuset. Igjen et hus fra tidlig 1700-tall. Arresten utgjorde i sin tid en av de største utgiftspostene på Arendals budsjett. Huset ble brukt som fengsel fram til begynnelsen av 1800-tallet. Men navnet henger altså igjen fremdeles, 200 år etter at den siste fangen slapp fri.
Autentiske Tyholmen
Tyholmen er Arendal i original tapning, med noen få skjemmende unntak som vi forbigår i stillhet. Øvrige deler av byen har vært utsatt for branner og ødeleggelse, og stadsingeniører med linjal og rette vinkler har så formet byen etter moderne prinsipper. Ikke så på Tyholmen. Her har knauser og knatter, bukter og sund fått være med å bestemme hvordan miljøet ser ut, den dag i dag. Og godt er dét.
Alle foto: Eirik Mykland
Ellen Ledaal Gjertsen ønsker velkommen til vandring.
Turen gikk først til fiskebrygga og det gamle politikammeret.
Karl Ragnar Gjertsen fortalte om den gamle toldboden.
Gruppen gjorde et stopp ved det Aalholmske hus ytterst på Tyholmen.
Mannen på tåga.
Turen gikk så opp Øvre Tyholmsvei
Arrestbakken markerte avslutningen på turen
Ellen Ledaal Gjertsen takker før følget.