Grenser har alltid definert hva som er utenfor, og hva som er innenfor. Og derfor definerer grenser og kart svært mye av vår økonomiske historie, enten det nå vises som en stein i skauen eller som en digital strek på en skjerm. Grenser har også sin historie.
Finn E. Isaksen gjestet historielaget vårt med et foredrag som handlet om eiendomsinformasjon før og nå. Det ble en ualminnelig interessant kveld, hvor lokal historie ble satt i et nasjonalt perspektiv. Isaksen har tidligere arbeidet med utviklingen av økonomiske kart i Norge i Statens kartverk. Nå turnerer han blant annet historielag i "folkeopplysningens tjeneste", som han kaller det. Og han har sine ord i behold!
Matrikkelen og gårdsnummer
En matrikkel er er i all sin enkelhet et register. Nå bruker vi det helst om et eiendomsregister. Den første ordentlige matrikkelen kom i 1665. Formålet var å få en oversikt over hvor mye skatt hver enkelt eiendom skulle svare for - skatteskyld. Siden har det kommet nye og oppdaterte matrikler til.
Et matrikkelnummer er gårds- og bruksnummer for hver enkelt eiendom. Dette ble innført på landsbygda mellom 1863 og 1883. I byene kom dette systemet på plass først i 1980!
Ved kommunesammenslåingen i 1992 ble de enkelte kommunenes gårdsnummer endret, med unntak av Moland. I Tromøy fikk alle plusset på 200, Hisøy fikk 300, Øyestad 400, og Arendal 500
Adressen til en eiendom følger husnummer og veinavn.
Signalplater og et økonomisk kart
Du har sikkert sett dem, selv om de blir sjeldnere etter som tiden går. Hvite, kvadratiske plater som på ulikt vis er satt ut i natur og kulturmiljø. Disse platene ble plassert ut i forbindelse med at det i 1965 skulle utarbeides et økonomisk kart over mesteparten av Norge. Grenser mellom eiendommer skulle bokstavelig talt settes på kartet. Kartfolk og grunneiere gikk ut i terrenget, målte og diskuterte, og plasserte så en signalplate der eiendomsgrenser skulle markeres. Så fotograferte man platene fra luften, og plottet resultatene inn på kart. En svær jobb som tok mange år. Finn Isaksen var med i dette arbeidet.
Informasjon om eiendommer i dag
Dagens digitale virkelighet gjør hver enkelt av oss i stand til å finne ut utrolig mye om en hvilken som helst eiendom bare ved hjelp av noen tastetrykk og Bank-id. Norgeskart.no er utømmelig kilde til informasjon. Det er nesten så det føles litt i overkant; trenger man for eksempel å vite alderen på den som måtte eie en eiendom?
Tall og nummer på en eiendom har endret seg opp i gjennom historien. Så vi må fremdeles innom et historisk arkiv - for eksempel Kuben - for å grave frem en komplett historie om en eiendom. Bare så det er nevnt.
En stor takk rettes til Finn E. Isaksen for at han besøkte oss i Arendal historielag. Spørsmålene og diskusjonen i etterkant av foredraget vitnet om stor interesse for temaet!
