Først var det skipene som transporterte folk og post til og fra Arendal. Så kom jernbanen. Sjøflyet hadde også sin glansperiode, selv om den var kort. 20. mars holdt Odd Arve Kvinnesland et spennende foredrag om utviklingen innen kollektiv samferdsel på 1800-tallet og i mellomkrigstiden.
En by kan aldri oppnå velstand og utvikling uten å ha kontakt med verden utenfor. Det gjelder i dag, som det har gjort i århundrer. Kvinnesland ga oss innblikk i hvordan Arendal har vært knyttet til nasjonale og internasjonale transportruter, og hvordan teknologisk utvikling innen samferdsel endret seg dramatisk fra midten av 1850-tallet og inn i mellomkrigstiden.
Posten måtte fram. Det var et statens ansvar å sørge for at brev, pakker og viktige papirer fant sin vei fram til mottager. Statens skip gikk i rute fra Christiania til Vadsø fra 1827 og fram til 1870. Det var 11 av dem, til sammen. To ruter gikk også utomlands, til Kiel og til København.
I andre halvdel av 1800-tallet kom private aktører på banen. Arendal Dampskipsselskap ble stiftet i 1857, med formål å bedre de lokale sjøforbindelsene til og fra byen. Etter hvert kom også Det Stavangerske Dampskibsselskab med skip som gikk langs kysten. Det ble også gjort flere forsøk med utenlandsruter fra og til Arendal, men de fleste hadde kort levetid.
10. november 1935 ble Sørlandsbanen åpnet fram til Nelaug. Arendalsbanen hadde da stått klar og ferdig i to tiår (banen ble åpnet fram til Treungen i 1912). Dermed hadde byen fått et raskt og bekvemt alternativ til sjøreisen. Togtransport overtok som hovedkommunikasjon, og skipenes rutefart ble innskrenket.
I perioden fra 1935 til 1938 var det flyanløp på byfjorden. Selv om det aldri ble snakk om store volum i trafikken er dette et spennende innslag i vår kommunikasjonshistorie.
Etterhvert ble veiene bedre, og busser kom til. En ny tidsregning var i gang.
Dette er bare noen få smakebiter av en innholdsrik kveld i mobilitetens tegn. Tusen takk til Kvinnesland for at han delte av sine kunnskaper!
